Møteplan 2006

Kragerø kirkelige fellesråd har 3-4 møter pr. halvår. Møtedag er 2. onsdag i måneden.

Oppgaver for kirkelige fellesråd

Håndbok for kirkelige fellesråd finner du her. Nedenfor finner du et lite utdrag om forholdet mellom fellesråd og menighetsråd

Fellesrådet og menighetsrådet

Generelt

En hovedintensjon med kirkeloven av 1996 (kl) var å styrke soknet som grunnenhet i kirken. Loven innebærer at det i kommuner med flere sokn er to organer som representerer soknet; menighetsråd og kirkelig fellesråd. Disse to organene står ikke i noe over- eller underordnet forhold til hverandre, de er hver for seg selvstendige med hver sine ansvarsområder, jf kl §§ 9 og 14. Ut fra kl § 5 er det menighetsrådet som opptrer på vegne av soknet når myndigheten ikke i lov eller i medhold av lov er lagt til kirkelig fellesråd eller annet organ. Menighetsrådets oppgaver og ansvar er gitt en bred formåls-beskrivelse i kl § 9. Det overordnede formålet er en oppmerksomhet på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet. Ansvaret for kirkelige undervisning, kirkemusikk og diakoni er blant områdene som spesielt blir trukket fram. Rådets samlede oppgaver benevnes ofte som menighets-rådets virksomhetsansvar.

Ansvar og myndighet for kirkelig fellesråd er beskrevet i kl § 14, og omfatter områdene kirkebygg, kirkegård, menighetskontor, arbeidsgiveransvar for stillinger lønnet over fellesrådets budsjett og plan- og økonomiansvar i forhold til kommunen. Ettersom fellesrådet gjennom kl § 14 er pålagt å fremme samarbeid mellom soknene, kan soknene i fellesskap bruke fellesrådet til å løse felles oppgaver som i loven er lagt til det enkelte menighetsråd. Det er grunn til å understreke at fellesrådet er soknenes organ, og det er det enkelte sokn som utpeker medlemmene i fellesrådet. En oversikt over menighetsrådets og fellesrådets ansvar finnes i «Håndbok for menighetsråd», kap. 3.

Ved bruk av juridiske begreper er det på denne bakgrunn grunnlag for å si at menighetsrådets ansvar og myndighet er negativt avgrenset, dvs ansvar og myndighet på soknets vegne er lagt til menighetsråd, dersom loven ikke har lagt ansvaret til et annet organ. Fellesrådets ansvar og myndighet er positivt avgrenset, dvs at fellesrådet må ha grunnlag i lov, forskrift e.l. for å opptre på vegne av soknet.

Samarbeid mellom menighetsråd og fellesråd

To områder peker seg ut der det er særlig viktig å avklare relasjonene mellom fellesrådet og menighe tsrådene:

Virksomhetsansvar og arbeidsgiveransvar

Grensene mellom virksomhetsansvar og arbeidsgiveransvar vil ikke alltid være like klar. Det vil derfor være et felles ansvar for rådene å anerkjenne hverandres rettmessige rolle, og unngå at arbeidstakeren opplever uklarhet/ spenning/konflikt i forholdet mellom fellesrådets arbeidsgiveransvar og menighetsrådets virksomhetsansvar. Dette forutsetter god kommunikasjon og vilje til smidighet for å avklare saker i grenseområder mellom menighetsråd og fellesråd. På dette området vil det være behov for ulike ordninger og rutiner ut fra de lokale forhold. Ressurser når det gjelder personell og økonomiske midler på soknenivå er svært ulik. De ulike stillingsgrupper vil også ha forskjellige behov for kommunikasjon med menighetsrådet. Noen fellesrådstilsatte har hele eller store deler av sine arbeidsoppgaver innenfor virksomhetsområdet til ett menighetsråd (f eks mange menighetssekretærer). For andre tilsatte vil arbeidsoppgaver i liten grad ligge innenfor menighetsrådets virksomhetsansvar (f eks mange kirkegårdsarbeidere), eller de har arbeidsoppgaver i flere sokn (f eks mange kantorer, diakoner og kateketer). Antall sokn i en kommune varierer også mye. Samarbeid og kommunikasjon mellom fellesråd og menighetsråd må derfor tilpasses de lokale forhold. Det bør være en sentral oppgave for kirkeverge/daglig leder å bidra til at det skapes gode samarbeidsformer og hensiktsmessige rutiner på dette området. Vi viser for øvrig til bestemmelsene i «regler om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet» § 9, som bl a fastsetter at menighetsråd og fellesråd skal fortløpende oversende sine møteprotokoller til hverandre.

Fellesrådets plan- og budsjettarbeid
I henhold til kl § 14 første ledd, skal fellesrådet utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen. På dette område er det også behov for gode samarbeids- og kommunikasjonsformer mellom det enkelte menighetsråds virksomhetsansvar og fellesrådets overordnede plan- og budsjettansvar. Vi minner om at fellesrådets budsjettforslag til kommunene skal inneholde utgifter til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk jf kl § 15. Fellesrådet skal i dette plan- og budsjettarbeidet legge til grunn det mål- og planarbeid som bør foregå i menighetsrådene, de prioriteringer som menighetsrådet har vedtatt, og sørge for god regi og koordinering av planprosessen. På dette grunnlaget må fellesrådet utarbeide en sentral plan der de på mer selvstendig grunnlag prioriterer mellom ulike felt og satsingsområder innenfor de ressurser som fellesrådet disponerer.

Vi minner om bestemmelsen i «regler om formene for menighetsrådets og fellesrådets virksomhet» § 11, om å avholde fellesmøte for samtlige menighetsråd for å drøfte saker av felles interesse. Dette gir muligheter for å drøfte samarbeidet og samordningen mellom fellesrådets arbeidsgiveransvar og menighetsrådenes virksomhetsansvar, og hvordan det bør ivaretas i praksis.

Leder

Arvid Bjørn Martfeldt Thorsen

Nordre Kalstadvei 19a, 3770 Kragerø

35 98 26 82

Nestleder

Reidar Georg Tveit
Heibøveien 7, 3788 Stabbestad
38 98 71 65 - 994 23 311