|
Den norske kirke |
 |
 |
 |
 |
 |
| Kragerø kirke | Støle kirke | Skåtøy kirke | Sannidal kirke | Hellekirken |
|
Gudstjenester og kirkelige handlinger |
|||
|
Christi kirkes historie Utdrag fra Kragerø kirkes jubileumshefte ved 125 års jubileet |
|||
|
De var et ytterst beskjedent antall borgere som var bosatt i Kragerø da det i 1650 ble sendt søknad til slottsherren på Akershus, Sivert Urne, om tillatelse til å bygge egen kirke i Kragerø. Kragerø tilhørte den gang Sannidal som igjen var anneks til Bamble. Når vi vet at det var dårlig med vei til Sannidal fra Kragerø, så kirkegjengerne først måtte ta båt til Kil, og deretter gå videre til stavkirken på Mo, er det lett å forstå at det var stor enighet om søknaden som ble sendt. Den 30. januar 1651 ble søknaden innvilget. Kirken måtte imidlertid bygges for private midler, men det viste seg snart at givergleden var stor. Gaver kom inn i form av penger og materialer. Alle var med på å gi, fra den store sagbrukseieren til den lille sagbruksdreng, heter det. Men også bønder fra Skåtøy og Sannidal kom kjørende med store tømmerstokker. Det ble gitt mange gaver til "Kirkens Pryd og Utstyr". Allerede den 1. november 1652 ble kirken innviet av biskop Henning Stockfleth og fikk navnet Christi kirke. At Kragerø nå hadde fått sin egen kirke, styrket innbyggernes selvfølelse og bidro uten tvil til at Kragerø allerede i 1666 fikk kjøpstadsrettigheter og derved bystatus. I tidens løp gjennomgikk naturlig nok Christi kirke mange forandringer. Den var opprinnelig malt med pen rødfarge innvendig, men ble senere malt blå. Utvendig ble kirkens tårn tatt ned i 1785 og et nytt satt opp. Etter tidens skikk ble de fattiges begravelser foretatt på kirkegården, mens embetsmenn og andre ble begravet i kirken, enten under selve alteret hvor det var innrettet en likkjeller, eller i særskilte gravkapeller. Å komme i graven på en standsmessig måte var en ting som i høy grad opptok folk på den tiden. Byens befolkning vokste meget hurtig utover midten av 1800-tallet. I 1860 ble flere av de nåværende bydelene innlemmet i Kragerø. Dette gjaldt Tangen, Smedsbukta, Nautebakken og Havna. Innbyggertallet som i 1662 var 300, var i 1865 vokst til 4089, og allerede ti år senere var det steget til 4850. Kragerø var blitt en av våre større sjøfartsbyer, og mange sjøfolk strømmet til byen. Den over enn 200 år gamle korskirken var blitt for liten, og det var klart at en ny måtte bygges. |
 |
||