Den norske kirke

i Kragerø kommune

Sannidal kirke Skåtøy kirke Kragerø kirke Støle kirke Hellekirken

Program

Konserter / sang og musikk

Kirkeblad


Hva vi vil

Gudstjenester og kirkelige handlinger

Diakoni

Trosopplæring

Konfirmasjon

Aktivitetstilbud


Menighets-kontorer

Kirkeverge-kontor


Ansatte


Menighetsråd

Kragerø kirkelige fellesråd


Kirker

Kirkegårder


Geografi


Linker


Kontakt oss via epost

 
 
 

Kragerø kirkes historie

Utdrag fra Kragerø kirkes jubileumshefte ved 125 års jubileet

   
 

       
 

Planleggingen

Den opprinnelige tanke og plan var å bygge den nye kirken der hvor den gamle lå. Da måtte Kirkehaugen som den gangen var en del av kirkegården, skytes bort. Ingeniør P. Krag fikk i oppdrag av bystyret å beregne hva dette ville koste. Men etter å ha sett på haugen mente han at det beste ville være å la fjellknausen ligge i fred og isteden kjøpe de små arbeiderboligene som lå på fjellet utenfor kirkegården, der den nåværende kirke står.

Til å begynne med var det ingen som ville høre på ham. I et bystyremøte i 1668 ble det besluttet å bevilge inntil 1250 spesidaler for å sprenge vekk kirkehaugen til tomt for en kirke.

Men bystyrets vedtak ble aldri satt i verk. Krags forslag om å legge kirken ute på pynten, vant etter hvert større tilslutning, og i et møte senere samme sommer fikk ordfører Halvor Bentsen bystyret med på at det skulle undersøkes om man kunne plassere kirken på Simon Wiborgs tomt øst for den gamle kirkegården. Arkitekt Georg Bull fra Christiania ble bedt om å komme til Kragerø for å se på saken, og bystyret hadde befaring sammen med Bull og Krag.

Den 26. desember 1868 vedtok bystyret at kirken skulle plasseres lenger mot øst ute på fjellpynten. Der ville den få en vakker og dominerende beliggenhet. Arkitekt Bull fikk i oppdrag å utarbeide tegningene til den nye kirken, og entreprisen ble overdradd murmester Borge og byggmester Neumann.

Grunnsteinsnedleggelse - kirken reises

Tomten som var kjøpt for 2540 spesidaler måtte planeres, og det viste seg at dette ble dyrere enn planlagt. Det måtte sprenges ut stein øverst i Biørnsborgbakken, og steinen måtte kjøres ned til byggeplassen. Veien var så dårlig at ingen av byens kjørere ville utføre arbeidet. Peter Krag som fikk da tak i folk og hester oppe fra Telemark, og disse utførte nedkjøringen som derved ble dyrere enn først beregnet.

I en stor steinblokk ble det innhogget et firkantet hull. Den skulle være grunnsteinen for Kragerø kirke. Kobbersmed Johannessen laget den reglementerte blyeske, og den 9. juni 1869 ble så grunnsteinen nedlagt. Sogneprest Schielderup talte om menigheten som levende stener bygget på den rette grunnvoll med Jesus Kristus som hovedhjørnestein. I løpet av vel et år var kirken bygget ferdig og hadde da koset 23000 spesidaler eller 92000 kroner.  

 

Innvielsen

Den 23. september 1870 ble den nye kirken innviet. Kirkesanger Fredrik Hougen gir følgende beskrivelse av denne begivenheten:

Utpå høsten kom von der Lippe og holdt bispevisitas i Kragerø. Under denne innviet han den nye kirke fredag den 23. september 1870. Innvielsen begynte kl. 10.30.

Biskop von der Lippe, prostiets og flere fremmede prester, bystyret og en hel del av byens borgere innfant seg i den gamle kirke hvorfra de forsamlede med byggekomiteen i spissen gikk i prosesjon inn i det nye gudshus, over hvis hovedinngang var opplantet en hel del flagg.

Høytideligheten i kirken begynte med at kateket Duus trådte fram i kordøren og fremsa den for kirkeinnvielsen avfattede bønn, hvoretter et mektig sangkor på omtrent 150 voksne og barn istemte salmen: "I Jesu navn skal all vår gjerning skje". Prost Munch tolket deretter i en smukk tale betydningen av den kirkelige handling som skulle foregå. Biskopen trådte opp på prekestolen og holdt en vakker og hjertelig innvielsestale over teksten: "Kom hit til meg alle I som arbeide og er besværede, jeg vil gi eder hvile". Så salmen: "Hvor deilig skal gudsriket stå", hvorpå personellkapellan Schaanning fremtrådte i kordøren og fremsa den anordnede slutningsbønn: "Innviet og hellig står nå ditt tempel Fader i himmelen osv.". Det nye gudshus som ga plass for 1100 mennesker og hadde 800 sitteplasser var aldeles fylt og dog hersket der meget orden og stillhet under den lange gudstjenesten.

En festmiddag holdtes innvielses- dagen i hotell Hamborg, hvortil var innbudt hs. høyærverdighet biskopen og samtlige prester, dessuten de fremmede som kom til byen for å delta i kirkeinnvielsen. Under festen frembraktes mange skåler. P. Krag fikk en varmhjertet takk for at han hadde funnet ut den vakre plass og bygget kirkens grunnmur.

Alle kirkelige forretninger ble fortsatt ble holdt i den gamle Christi kirke inntil første søndag i advendt i 1870. Da tok menigheten i bruk den nye kirken og for øvrig den nye Landstads salmebok. - Sokneprest Schielderup preket meget veltalende over dagens tekst, kan Hougen berette. 

 

 

 

 

 

Inventar - gammelt og nytt

En stor del av inventar og utstyr i Christi kirkes ble overført til den nye kirken. Barokkorgelet fra 1707, lysekronene som ble skjenket kirken av Poul Jochumsen Timm, en rik hollender som slo seg ned i Kragerø. Døpefonten i koret fra 1737 gitt av Niels Poulsen, og det store dåpsfatet av sølv. Bronsestakene på alteret er også fra den gamle kirken, og Christian IV.`s Bibel fra 1633. Også kirkeklokken, kalk, disk, den forgylte vinkannen og sølvesken med oblatene.

På alteret sto et stort kors i stedet for altertavle. Korset er nå plassert i en nisje i kirkens sideskip mot koret.

 

 

 

 

 

Ny Altertavle

Men menigheten ville gjerne anskaffe en altertavle til pryd i kirken. Våren 1877 besluttet derfor en del av byens damer å holde en basar til inntekt for ny altertavle. Det kom inn så mye penger at man kunne innby kunstnere til konkurranse om det beste utkastet.

Resultatet ble en kopi av Guido Reni, Kristus på korset, utført av kunstmaler Chr. Bruun. Altertavlen med ramme og oppstilling kostet ca. 4000 kroner.

Da den var satt opp, viste det seg at lyset fra de tre vinduene bak alteret skapte ugunstige lysforhold slik at ikke bildet kom til sin rett.Det ble hengt et hvitmalt forheng foran vinduet. Men da dette heller ikke var vellykket, ble det bestemt å mure igjen disse vinduene.

 

Bibelen på kirkens alter

Om denne skriver konservator Bjørn Sandberg bl.a. følgende: Et klenodium fra den gamle Christi kirke i Kragerø

Af en af de gamle Kragerø Kirgebøger sees, at der i de ældre Tiider og fra Kirkens Begyndelse er indsatt i Kirken en stor Bibel, den samme har ikke vært seet i Kirken i 80 Aar, hvor den er afbleven vides ikke.

Man skulle vel ikke tænke at nogen af Præsterne eller Kirkeværgerne havde taget den til sig i deres Huus, og saa skammelig efterladt at sætte den ind i Kirken igjen. Giveren deraf, som ikke nævnes, har vel ikke tænkt at den saa liderlig skulle forkommes og Kirken berøves. Dette maa nu stå derhen.

Jeg, Marcus Bærnholt, har nu indsat denne skiønne Bibel med sine mange Annotationer og Forklaringer, vil haabe at den dog bliver Kirken i Behold. Præster og Klokkere kunde vel maaske finde Fornøyelse i at læse derudi, men ombedes hiertelig, at de ikke forryker den af sitt Stæd, men at den bliver Gud til Ære, og Dem til sælig Nytte og Fornøyelse i Kirken.

Kragerø d. 29. September 1771.
Marcus Bærnholt

Denne sirlige og noe pussige innskrift står å lese i permen på den store, gamle Bibelen. Marcus Bærnholt var veier og måler i Kragerø. Bærnholt og hans kone hadde ingen livsarvinger, så de testamenterte alt de eide til Kragerøs trengende.

Bibelen han skjenket kirken, er svær og tykk, i "folio"-størrelse. Den har brunt skinnbind, og på forsiden av permen står trykt i en forgylt stråleglans "Jahve" på hebraisk.

Tittelsiden er praktfull med et stort kobberstikk som viser Adam og Eva. Den er trykt i København 1633, og det er denne utgaven som vanligvis kalles "Christian IV`s Bibel". Kongens portrett og slektstre finnes da også helsides der, laget av kongens egen kobberstikker, Simon de Pas.

Hele boken er rikelig forsynt med bilder i renesansestil med kunstferdige innramminger illustrerer begivenheter både i Det gamle og Det nye Testamentet.

Menighetsrådet har kostet på en betydelig sum penger for å få dette klenodiet fagmessig restaurert.

 

 

 

 

 

Kirken og galleriene

Den nye kirken hadde "800 sitteplasser" og var en av de største kirker i bispedømmet. Kirkesøkningen, særlig om vinteren da mange sjømenn var hjemme, var meget stor, og det var da ikke sitteplasser til alle. Det kom så på tale å bygge gallerier.Det ble stor strid om dette, og det er på det rene at kirkens arkitekt, Georg Bull, også var imot en slik løsning. Han fikk imidlertid i oppdrag å tegne galleriene, og den 23. april 1877 vedtok bystyret å oppføre gallerier i Kragerø kirke i samsvar med Bulls tegninger. Til dette ble det bevilget 7000 kroner, og snekkermester C. Clausen som hadde det billigste anbudet, fikk oppdraget.

Kirken fikk slik 300 nye sitteplasser og man regnet med at ca. 1800 mennesker nå kunne komme innenfor kirkens murer! - Med dette fikk kirken et interiør som var typisk for tidens stil og smak. Galleriene som riktignok løste datidens plassproblemer, reduserte dessverre også vindusbelysningen betydelig. 117 år har likevel gjort og menigheten i høy grad er blitt fortrolig med de store galleriene.

Mange ble svært overrasket da menighetsrådet i 1994 tok opp spørsmålet om å fjerne galleriene igjen. Dette var i forbindelse med oppussingen av kirken til dens 125-års jubileum. Det ble oppnevnt en restaureringskomité bestående av Atle Olav Ljåstad (leder) prost Leif Westermoen, kirkeverge Arild Winsnes, Rose Jørstad, arkitekt Morten Lunøe, samt res.kap. Jan Oskar Utnem. Fra teknisk etat Kjell Bråtelund, og som konsulent konservator Bjørn Sandberg.

Arkitektens forslag om bl.a. fjerning av galleriene, en rullestolrampe ved koret, en omplassering av en del benker samt en reduksjon av antall sitteplasser ble vedtatt av menighetsrådet og andre relevante instanser. Riksantikvaren kunne ikke anbefale forslaget, men det ble likevel til slutt godkjent av Stiftdireksjonen.

Det kom i første rekke bare inn ett anbud som lød på 2,7 millioner kroner. Da det bare var avsatt 750 000 kroner til formålet, måtte planen revurderes. Resultatet ble at kirken ikke kunne restaureres til kirkejubileet i september 1995. Men gjennomføringen skjedde i 1996 

 

 

Hollenbach-orgelet - tre innvielser

Da Kragerø kirke ble tatt i bruk i 1870, var det gamle orgelet fra Christi kirke blitt overført til den nye kirken. Men orgelet var gammelt, fra 1707, og hadde sett sine beste dager. I 1880-åra ble det derfor satt fram tanken om å få et nytt orgel i kirken. Grosserer Chr. Rømer hadde gitt en testamentarisk gave, og i 1889 ble det nåværende orgelet innkjøpt for 7000 kroner.

Hollenbach-orgelet ble innviet 9. mai 1889 med en konsert av Christian Cappelen. Han var på den tid Norges fremste kirkemusiker og kantor, samt organist i Vår Frelsers kirke i Christiania. Cappelen kunne med mange superlativer gi orgelet sin aller beste uttalelse og anbefaling. Det var absolutt et Hollenbach-orgel av beste kvalitet som kirken hadde fått installert i 1889.

Det må imidlertid ha skjedd noe med det nye orgelet i de neste 25-30 årene.- I 1917 ga skipsrederne Sandaas og Salvesen 10.000 kroner som dannet opptakten til et orgelfond, og omkring 1920 skrev organist John Thorkildsen at det måtte gjøres noe med orgelet. Men organistene lærte etter hvert å skjule instrumentets svake sider for menigheten. Dette gjelder ikke minst organist Bjørn Somdalen som på mange måter forsøkte å hindre et sammenbrudd av orgelet. Det var særlig ustabil fuktighet og store temperatursvingninger i kirkerommet som skapte problemene. I et brev til menighetsrådet på 1950-tallet ber organist Nic. Gustavson om at det nå må settes fart i arbeidet med å skaffe penger til et nytt kirkeorgel. I 1956 ga grosserer Thorv. Johnsen jr. 10.000 kroner.

Menighetsrådet oppnevnte så i 1958 et aksjonsutvalg for nytt kirkeorgel med G. Aakhus som formann, og det ble satt igang en stor innsamling gjennom byens aviser og banker. Bystyret bevilget 16.000 kroner. - Orgelbygger Jørgensen i Oslo ble kontaktet, og han foreslo nytt spillebord med elektroniske overføringer. Et anbud fra ham på 67.000 ble antatt. Det endelige beløpet kom på 86.070 kroner.

Innvielse nummer to av det "nye" orgelet ble foretatt den 23. september 1962, og bladet Vestmar skriver blant annet i sitt referat::

Det var mange mennesker samlet til kirkekonserten i Kragerø i går kveld for å markere innvielsen av det nye orgelet. Og det ble en fin høytidsstund, der den unge organist Bjørn Fougner Boysen, spilte en rekke komposisjoner av Bach, Mendelssohn, Bartholdy og Boellmann.

Sokneprest Glette sa at dette var en stor dag for Kragerø menighet. Man har fått et nesten nytt orgel, og denne dag har man stundet til lenge. Klokker Sagatun redgjorde for orgelsaken og takket ellers kommunen for den interesse den hadde vist saken. Til slutt ga han utrykk for håpet om at orgelet måtte fremme menighetslivet og klinge høyt og klart til Guds ære. For det var det som var hensikten.

Det viste seg så etter noen år at løsningen med elektronisk spillebord og et påbygget ryggpositiv, ikke var holdbat i det lange løp. Det måtte stadig foretas reparasjoner.

I 1986 fikk menighetsrådet på anmodning et tilbud fra Venheims orgelbyggeri om ombygging av orgelet tilbake til helmekanisk løsning for 376.200 kroner. Det var dessverre ikke økonomi til dette den gang, og organist Imi Bjørntvedt måtte fortsatt skjule instrumentets svakheter, noe hun hele tiden maktet på en fortreffelig måte. Men da hun sluttet som organist i 1991, var det vanskelig å få ansatt en ny og kvalifisert organist før orgelet ble totalt fornyet. Menighetsrådet oppnevnte derfor en orgelkomite under ledelse av menighetsrådets leder, Atle Olav Ljåstad. Rektor ved Norges musikkhøyskole, Bjørn Boysen ble orgelkomiteens konsulent.

Det var full enighet om at en elektronisk løsning ikke lenger var aktuell. Konsulenten utarbeidet en tilstandsrapport på det gamle Hollenbach-orglet, og slo fast at kvalitetene var gode, slik at orgelkomiteen besluttet å bygge orgelet tilbake igjen til helmekanisk løsning.

Komiteen arbeidet iherdig med økonomien, og det viste seg å være stor interesse for saken. Kragerø kommune avsatte 506.000 kroner, og takket være innsparte lønnsmidler i 15 måneder uten organist, klarte menighetsrådet sin andel på 200.000 kroner. Riksantikvaren bidro med 50.000 kroner, mens et lynlotteri ga 40.000 kroner i løpet av et par uker. Ellers var det mange andre givere. Blant de største kan nevnes J. Lauersøns Legat med 50.000, Larsens og Naurs legat, Kragerø sparebank og Den Norske Høyttalerfabrikk..Orgelet kunne da påkostes en ekstra stemme, ny vindlade og en ny belg. Orgelets totale kostnad kom derved opp i 856.000 kroner. Venheims orgelbyggeri i Porsgrunn fikk oppdraget.

Den tredje innvielsen av Hollenbach-orgelet fant sted ved en festgudstjeneste søndag den 17. april 1994 og ble etterfulgt av en hel orgelfestuke. Her fikk vår nye organist Robert Carding anledning til å boltre seg første gang i Kragerø. Den sakkyndige konsulenten Bjørn Boyesen, var meget godt fornøyd med den endelige løsningen. Han berømmet orgelbygger Venheim, og slo fast at Kragerø hadde fått et flott, nytt orgel for relativt beskjedne midler. Et mektig orgel med pent utført arbeid. Orglet har nå 23 stemmer. 10 stemmer i hovedverket, 8 i svellverk og 5 i pedalverk. Gamle og nye stemmer er mesterlig intonert av Venheim. Omfanget på spillebordet er også øket slik at større orgelverk kan spilles.

I forbindelse med orgelinnvielsen og orgelfestuken ble det også utgitt et festskrift til Kragerø kirke. Kragerø Blad hadde en helsides omtale av orgelinnvielsen og skrev bl.a. følgende:

Det var både høytid og fest i Kragerø kirke søndag da det ombygde orgelet endelig kunne tas i bruk igjen. I over ett år har kirken vært uten orgel og for menigheten var det stort å høre orgelets toner bruse gjennom kirkelokalet igjen, vakrere og kraftigere enn kanskje noen gang. I tillegg til at orgelet nå er nytt, trakterer Robert Carding instrumentet på en måte som få andre. Han får virkelig orgeltonene til å "leve".

Det var praktisk talt en fullsatt kirke som fikk være med på orgelinnvielsen søndag formiddag. Kragerø kantori åpnet høytidsfesten med "Lovsyng Gud i hans helligdom", før prost Leif Westermoen ga ordet til ordfører Magnar Kalseth. "Dette er en investering som vil komme alle i Kragerø til gode", sa Kalseth, og ønsket lykke til med "nytt" orgel. Atle Olav Ljåstad, ga blomster til ordfører og rettet takk til alle i orgelkomiteen, og ikke minst orgelbygger Nils Arne Venheim. For organisten selv, Robert Carding, var dette en stor dag, og han overrakte blomster til Ljåstad for alt arbeidet som han har lagt ned for orgelsaken i byen.

Tobias Gausdal avslutter kapitlet om kirkens orgel slik:

Vi har konstatert at det restaurerte orgelet allerede har hatt stor betydning i det kirkemusikalske arbeidet og i sang- og musikklivet forøvrig. En rekke konserter har hatt gledelig stor oppslutning, ikke minst på grunn av organistens dyktighet og entusiastiske innsats.

Det gamle Hollenbach-orgelet fra 1889 har nå vært innvidd tre ganger med stor festivitas og mange lovord. Vi håper derfor at alle gode ting er tre, og at vårt kjære kirkeorgel i lang tid framover vil stå i sentrum for menighetens sang- og musikkliv, til Guds ære!

 

Kirken i de siste 25 år (til 1995) - utdrag fra Tobias Gausdals artikkel

1970-1975

I 1970 ble det opprettet fellesråd for alle menighetene i kommunen. Det ble innkjøpt trådløst høyttaleranlegg i kirken.

Høsten 1974 var det innbrudd og hærværk i kirken hvor bl.a. altertavlen ble skåret i stykker. Den ble imidlertidig restaurert på en ypperlig måte av konservator Walfried Brandt. Utgifter 50.405 kroner. Samme høst ble det også gjort vedtak om sammenslåing av soknegrensene i Kragerø Skåtøy og Levangsheia. Kirkens gamle vedovner ble fjernet.

Den 22. oktober 1972 tok menigheten avskjed med res.kap. Eilif Jacobsen og den 7. mai 1974 med prost Ivar Glette. Som ny prost ble Helge Feen innsatt. Samme år ble det reist spørsmål om leie av rom i Bedehuset til prestekontor for Kragerø, Skåtøy og Levangsheia.

1975-1979

Ole Bjørn Bjørnsen ble tilsatt som klokker. Samme år ble det lagt opp elektrisk ringemaskin i kirken. Høyttaleranlegget ble fornyet i 1977.

Den 10. oktober 1978 tok res. kap. Arnulf Kvarstein avskjed med menigheten. I 1979 ga Grethe og Carl Jørgensen lysekrone til våpenhuset i kirken.

1980-1985

I 1982 ble det opprettet full kirkevergestilling for alle menighetene i kommunen. Arild Winsnes ble tilsatt i stillingen. I 1983 tok menigheten avskjed med prost Helge Feen og hadde velkomstfest for prost Sigurd Laland den 6. november. Samme sommer ble det også innført ordning med kirkeverter, og vedtatt og ha åpen kirke om sommeren.

1985-1989

18. august 1985 ble res. kap. Leif Westermoen innsatt i stillingen. I 1986 forelå tilbud fra Venheims orgelbyggeri på ombygging av orgelet tilbake til mekanisk løsning på kr. 376.200,-. Kirkeuret ble reparert for 21.300,-. I 1987 mottok menighetsrådet en av de største testamentiske gaver i Kragerø kirkes historie, Ebba og Edit Gjerdes minnefond: kr. 735.061,- Beløpet skal stå til forrentning i 10 år. Atle Olav Ljåstad valgt til leder i menighetsrådet etter Arnold W. Gulliksen.

1990-1995

I 1991 ble res. kap. Leif Westermoen tilsatt som prost etter Sigurd Laland, og året etter kunne menigheten ønske Jan Oskar Utnem velkommen som kapellan.I 1993 tiltrådte Robert Carding organist-stillingen. Det er således et nytt og ungt team som skal lede menigheten framover og som vi har store forventninger til.

Kirken har fått nytt inngangsparti med rullestolrampe, og kirkedører er utbedret. Våpenhuset og sakristiet er pusset opp, orgelet er restaurert, og det er gjort vedtak om å fjerne galleriene og oppussing av kirken i forbindelse med 125 års jubileet 23. sept. 1995.

I samarbeid med Indremisjonen og Skjærgårdsgospel ble sivilarbeider Vegard Øyen i 1994 tilsatt for å ta seg av barne og ungdomsarbeidet. Menigheten støtter et misjonsprosjekt på Madagaskar. Vi kan dessuten registrere fornyelse av konfirmantarbeidet og av guds-tjenestene, samt større bredde og variasjon i kirkelige aktiviteter, med kirkeuke og plan for dåpsopplæringen.

Det er på mange måter fornyelse og forsterkning av menighetsarbeidet vi nå er vitne til. Selv om den ytre rammen kan endres og forbedres, er det likevel av avgjørende betydning for det videre menighetsarbeid at selve bildet - Jesus Kristus - forblir klart for hele menigheten og for den enkelte kirkegjenger. Måtte vi alle se ham som han er, Guds sønn, vår Frelser!

T. Gausdal september 1995

Tilbake til Kragerø kirkes historie

Tilbake til Kragerø kirke

Tilbake til Startsiden