Den norske kirke

i Kragerø kommune

Sannidal kirke Skåtøy kirke Kragerø kirke Støle kirke Hellekirken

Program

Konserter / sang og musikk

Kirkeblad


Hva vi vil

Gudstjenester og kirkelige handlinger

Diakoni

Trosopplæring

Konfirmasjon

Aktivitetstilbud


Menighets-kontorer

Kirkeverge-kontor


Ansatte


Menighetsråd

Kragerø kirkelige fellesråd


Kirker

Kirkegårder


Geografi


Linker


Kontakt oss via epost

 
 
 

Skåtøy kirkes historie 1862 - 1962

   
 

Presten Schnitler søkte i 1840 herredstyret om løyving til plan og overslag til kirke på Skåtøy. Samtidig søkte folk på Skåtøy om å få gravplass der.

Gravplassen ble påbegynt og var ferdig 1851. Da ble også bygd brygge og vei til den. Så - 1852 - søkte en del av Skåtøyfolket om å få kirke på Skåtøy. De fremholdt at det var tungvint å komme den lange veien inn til Sannidal kirke som de mente var for liten til hele kallet. De brukte tildels kirken i Kragerø, men der var lite rom, og dertil ble det kostbart: for stolplassene måtte de betale 2 ort og 16 sk. om året, for brudevigsel 4 ort, for lysene 4 ort for de små og 8 for de store, for barnedåp 2 ort og 12 sk. Presten Daae støttet søknaden og sa at kirken på Skåtøy var nødvendig.

Men saken fikk ikke flertall i herredstyret. 8 stemte mot. De mente tidene var for dårlige til å gå til slike utgifter, mange i nabokommunene hadde like lang vei til kirke som folk i Skåtøy hadde til Sannidal kirke. Og så hadde de jo nettopp fått gravplass på Skåtøy. 4 stemte for søknaden.

Saken kom fram igjen i herredstyret og da ble det valgt en komite som skulle arbeide med spørsmålet. Komiteen var: Alf Olsen Bærøy, Jørgen Blankenberg og Eilert Rinde.

I 1856 kom saken fram igjen i et herredstyremøte som ble holdt hos presten Daae i Kragerø. I det møtet var også spørsmålet oppe om deling av Sannidal. Komiteen foreslo at kirken ble bygd på Skåtøy, og Daae uttalte at han kunne gå med på en sådan ordning mot at han fikk medhjelp. Det samme kunne klokkeren, Jens Thygesen. Herredstyret sluttet seg til komiteens forslag og vedtok å søke om 4000 spd. av Opplysningsvesenets fond.

Til å ordne videre med saken valgtes sakfører Trap, bodde meget i Orebukten på Tåtøy, Alf Bærøy, Halvor Borteid, Klaus Bråtøy og Jens Hagene. Ved kongelig resolusjon av 22. juli 1857 ble det besluttet at der skulle bygges kirke på Skåtøy, som annekskirke til Kragerø. Samtidig ble bevilget til dens oppførelse 4000 spd. av Opplysningsvesenets fond.

Tomten ble kjøpt i september s. å. av Chr. Ellefsen for 140 spd. I 1858-59 og -60 ble det tatt opp tre lån på tilsammen 4000 spd., videre er der brukt et par tusen av kommunale midler, så oppførelsen av kirken i det hele kom på omkring 10000 spd. Private ydet også bidrag. Claus Nielsen Braatøe bekostet alteret med ramme til altertavle, og Thorbjørn Thorsen Rønningen, prekestolen.

Byggingen av kirken kom i gang 1858. Arkitekter var Schirmer og v. Hanno. Besiktigelsesmann Alf Johnsen var med på arbeidet og har fortalt om det:

Jeg fikk brev fra Halvor Kristensen Borteid om jeg ville være med og bygge kirke på Skåtøy. Jeg kom dit den 1. oktober 1858, og da var byggingen tatt til. Mester Bjørgul fsen utførte arbeidet. Halvor Borteid var arbeidsmester. Formennene var Halvor og Anders Støle, Olav Helleseng, Olav Mørkvik og Nils Skåtøy. Klaus Nilsen Bråtøy var formann i komiteen. Halvor Borteid og Alf Johnsen la alle gallerigolvene. Kirken ble bygd av utsøkte furumaterialer. Stolpene som bærer taket, var veldige trær som ble kjøpt av Halvor Borteid. Vinduene ble arbeidet av Gunnar vestre Ødegården. Snekker Isaksen hadde det meste arbeid innendørs: golvet, de store buer bjelkene og kirkestolene. Han bygde også prekestolen og alteret.

Kirken er en langskipet laftetømret bygning og var ved innvielsen uten bordkledning innvendig som utvendig, og uten orgel. Innvendig var den strøket med vannfarge.

Innvielsen fant sted den 5. september 1862 av prosten i Bamble prosti, Høi, idet biskopen hadde forfall. F. Hougen forteller i sine "Erindringer" at da det ikke var ansatt klokker til den nye kirken, ba presten ham om å skaffe et sangkor og lede sangen ved innvielsen. Han fikk da gutter og jenter ved almueskolen og en del ungdom til å danne sangkor. Det var i alt på 80 stykker og øvde inn firstemmig salmer og sanger. Været var fint innvielsesdagen, og koret rodde ut til kirken. Sangerne holdt godt ut under den lange kirkeforretning. Geistligheten var godt representert, 11 stykker. Sogneprest Daae holdt innledningstalen. Kirkeinspeksjonen, Sannidals herredstyre og flere andre autoriteter var tilstede.

Kirken har 800 sitteplasser. Den er senere kledd og malt utvendig, og taket er tekket med skiferstein. Orgel er også anskaffet. Til 50-årsjubileet i 1912 ble kirken oppusset og malt innvendig. Ved samme anledning fikk den av Jens Lauersens legat 2 større og en mindre lampekrone av messing, og der ble kjøpt inn vegglamper. I 1914 ble tårnet bygd om og tekket med skifer. Dette arbeid, såvel som oppussingen 1912, ble utført for midler gitt av Sannidal og Skåtøy sparebank. De to kirkeklokker, en større og en mindre, har begge samme innskrift:

P. d. e. s. Støbt av O. Olsen ved Tønsberg .

P. d. a. s. SKAADØE Kirke 1862

Kalk, disk og brødeske er av sølv. På diskens underside er stukket: "Skaadøe kirke 1862." De to alterlysestaker er av plett, likeså tre vinkanner, hvorav en er overført til kapellet på Levangsheia. Der er to døpefat: et mindre, gammelt, og et nytt av plett. - I 1918 bekostet skipsreder Kr. Salvesen, Rørvik, altertavle til kirken. Den er malt av fru Julie Gjessing, Kragerø, med motiv fra Markus 1, 35. - I 1919 ga enkefru Marie Larsen, Bærø, et blomsterbeger av drevet sølv med innskripsjon: "Skaatø kirke", og på foten stukket giverinnens og hennes avdøde manns navn. I 1920 skjenket generalsekretær Chr. Gierløff fem antikke malerier til kirken: et Kristushode, Den Sixtinske madonna - porselain maleri -, Simeon med barnet, Flukten til Egypten og Den hellige familie. Der er kjøpt løpere til golvet, portierer til inngangsdøren og to lenestoler til koret.

1930 ble grunnen rundt kirken planert og satt i stand med grasplener og treplantninger. Hele soknet tok del i dette arbeid. Til kirkens 80-årsfest ga Kirkeholmens kvinneforening ny messehagel, og koret fikk glassmalerier i de fire vinduer, utført av kunstneren Rolf Klementsrud og satt på plass av firmaet G. A. Larsen, Oslo. Det er bilder av Jesu fødsel, korsfestelsen, oppstandelsen og han som troner over det nye Jerusalem, - kfr. Fil. 2, 5-11 som ble lest ved avsløringen.

På samme tid kom også indrevinduer med kathedralglass i bly med dekor i nedre rekke i skip og sakristiet. Arbeidet er siden fortsatt i den øvre vindusrekke som har fått fire glassmalerier: Lammet med seiersfanen, Pelikanen som mater sine unger med sitt blod, og to tilbedende engler.

Glassmaleriene er gitt av bygdefolk og sommergjester. Skåtøy sanitetsforening har sørget for særkalker av sølv til kirken. Den 7-armede lysestake er gitt av lensmann Midgaard i 1950.

Tilbake til Skåtøy kirke

Tilbake til Kirker i Kragerø kommune

Tilbake til Startsiden