Hvem sitter i menighetsrådene i Kragerø kommune?

Linkene under bildene av kirkene øverst på denne siden leder deg til en oversikt over menighetsrådene i de forskjellige soknene i Kragerø kommune.

Hva gjør menighetsrådene?

I spalten til høyre ser du et lite utdrag av

Håndbok for menighetsråd

Hele håndboken finner du her

Utdrag fra Håndbok for menighetsråd

Menighetsrådets utfordringer og ansvar

Kirkeloven § 9, som ofte kalles menighetsrådets formålsparagraf, sier dette om menighetsrådets oppgaver:

Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet.

Menighetsrådets styringsoppgaver består i å:

formulere visjoner og mål for menigheten

fordele ressurser til bestemte oppgaver og aktiviteter

legge forholdene til rette med en tydelig og hensiktsmessig organisasjons-utforming

søke å tilføre menigheten kompetanse gjennom styrking og utvidelse av medarbeiderstaben.

samarbeid med organisasjoner og grupper i lokalsamfunnet.

Det blir sagt mer om dette i kapittel 2, og i kap. 5 der forholdet til fellesrådet, som også er organ for soknet, behandles.

Kirkeloven er en rammelov som sier noe om ansvar og myndighetsfordeling i kirken. På andre områder peker loven på ansvar og oppgaver som det kan gjøres mye eller lite ut av. Særlig gjelder dette det kristelige liv i soknet. Det er menighetsrådets oppgave å bestemmer nivå og omfang ut fra lokale ressurser og lokale utfordringer. På noen områder har Kirkemøtet pekt på spesielle utfordringer og vedtatt retningsgivende planer. Disse må menighetsrådet sette seg inn i når det skal lages planer og strategier.

Satsingsområder

Kirkemøtet har på bakgrunn av en omfattende prosess, der menighetsråd, bispedømmeråd, Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon har bidratt, utarbeidet fire satsingsområder for perioden 2005-2008. Dette ressursdokumentet er sendt til alle menighetsråd. Det ligger også på www.kirken.no på menylinja under «Ressurser» – «Plandokumenter». Satsingsområdene gjelder hele Den norske kirke fra hver enkelt lokalmenighet til Bispemøtet, Kirkerådet og Kirkemøtet. De fire satsingsområdene er trosopplæring, gudstjenesteliv, diakoni og ung i kirken. Hvert enkelte organ må selv vurdere hvordan en vil arbeide for å nå målene. Hvis organer på ulike nivåer i kirken ser felles utfordringer, er det lettere å støtte hverandre i forsøkene på å finne gode løsninger. Da kan opplevelsen av å trekke i samme retning skape entusiasme og kreativitet. En opplever lett det motsatte hvis ulike organer trekker i hver sine retninger. Da blir en stående på stedet hvil.

Når vi i det følgende gir omtale av noen av utfordringene, er det viktig at det ikke leses som en liste over oppgaver man må gjøre. Gjennomgangen er gjort for å antyde muligheter rådet har til å prioritere. På en del områder foreligger det sentrale bestemmelser og retningslinjer som rådet må kjenne til, og som en kan ta utgangspunkt i når en skal utforme lokale løsninger.

Kirkens oppdrag – menighetens utfordringer

Formålet med kirkeloven er uttrykt i § 1 «å legge til rette for aktivt engasjement og stadig fornyelse i kirken».

Regjeringen har i de senere års statsbudsjett benyttet Kirkemøtets formulerte mål for Den norske kirke: Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Når menigheten skal planlegge sin virksomhet, kan det være nyttig å reflektere over disse begrepene: bekjennende – misjonerende – tjenende – åpen.

En bekjennende kirke vet at all kristen bekjennelse begynner i takk til Gud for at Han har skapt oss og alt rundt oss, at Jesus er kommet til verden som vår følgesvenn og frelser, og at vi kan få leve med vissheten om at dødens makt er brutt og holde fast i håpet om at Gud skaper en ny virkelighet. Takken til Gud er samtidig et vitnesbyrd overfor alle andre – om hvem vi tror på, hva Gud har gjort for oss, og hvordan Gud er nærværende i verden. Den forteller om sentrum i vår tro, samtidig som den er en avgrensning i forhold til det som ikke er kristen gudstro.

En misjonerende kirke nøler ikke med å fortelle det gode budskap til alle mennesker. Kirken forkynner evangeliet samtidig som den er kalt til å lytte. Den må formidle budskapet på en slik måte at alle kan forstå at det er godt nytt for dem selv og deres liv. Målet er at mennesker skal få del i frelsen og bli innlemmet i kirken.

En tjenende kirke gjør de gode gjerninger den har lært i Jesu fotefar. Den skal innrette sitt liv og sin bruk av penger og menneskelige ressurser på tjenesten. Barmhjertighet, rettferdighet og vern om skaperverket er viktige rettesnorer for kirkens liv. Den skal aktivt søke å forstå verden fra de svake, utrygge og sultnes perspektiv, og ut fra en erkjennelse av at mennesket er en del av skaperverket og har et gudgitt forvalteroppdrag.

En åpen kirke er der for alle som søker den treenige Gud. Budskapet om Jesu død og oppstandelse er det tydelige sentrum. Hit skal mennesker kunne søke i alle slags livssituasjoner og i all slags forfatning, med alle slags tydelige og utydelige spørsmål og livsproblemer. Alle skal kunne kjenne seg som en del av et omsorgsfullt fellesskap, fordi livet i kirken nettopp handler om å høre til. Se også kap. kap. 3.2.